fredag 13. juni 2014

Kan for lite magesyre ligge bak dine plager?




Tusenvis av nordmenn spiser både reseptbelagte og reseptfrie syredempende midler på en daglig basis. Dette gjør de til tross for at mange fordøyelsesplager skyldes ikke for mye magesyre, men heller for lite magesyre og/eller magesyre på feil sted. Når magesyreproduksjonen stadig undertrykkes ved bruk av slike medisiner kan dette føre til store konsekvenser for hele kroppen.

Tilstrekkelig magesyre er en grunnleggende forutsetning for helsa vår. Optimal nedbryting og absorpsjon av næringsstoffer skjer kun innenfor en veldig snever grad av surhet i magesekken, og dersom det ikke er nok syre blir de vanlige kjemiske reaksjoner som kreves for å oppta næringsstoffene svekket.

For lite magesyre (hypoklorhydria) er et meget vanlig, oversett og misforstått problem som har blitt knyttet til en rekke sykdommer som for eksempel candida overvekst, magekreft, astma og revmatoid artritt. Dersom du har symptomer som sure oppstøt/halsbrann, raping, luftplager, oppblåsthet eller kvalme etter du spiser er det veldig sannsynlig at du har for lite magesyre.

De vanligste årsakene bak for lite magesyre inkluderer H. pylori infeksjon (bakterien undertrykker magesyreproduksjon som en overlevelsesmekanisme), langtids bruk av syrenøytraliserende medikamenter, stress og alder. De som blir diagnostisert med mage- og tarmproblemer (særlig inflammatoriske tarmsykdommer, cøliaki eller irritabel tarm) har også en høyere risiko for å ha lav magesyre. Hvis du allerede har gjort positive kostholds- og livsstilsendringer og fortsatt ikke ser de resultatene du ønsker, kan lav magesyre være noe som ligger bak.

Hvordan kan for lite magesyre skape problemer?


Tilstrekkelige nivåer med magesyre er nødvendig for å kunne absorbere mange ulike næringsstoffer inkludert mineraler (jern, kobber, sink og kalsium), vitamin B12 , folsyre og proteiner. Magesyre er også en vesentlig del av immunsystemet. Under normale forhold vil magesyre fungere som kroppens første forsvar og raskt drepe skadelige bakterier og andre ugunstige vesener som kommer inn i kroppen. Denne effekten hindrer også at bakterier fra tarmen migrerer opp og koloniserer magen.

Hva er de mest vanlige tegn på for lite magesyre?


Du opplever ofte sure oppstøt etter et måltid

Dette er et spesielt paradoksalt mønster: på den ene siden har du magesyre i spiserøret som gir brennende smerte. Du tar et syredempende medikament og smertene går som regel bort. I dette tilfellet er det lett å anta at for mye magesyre forårsaker halsbrann eller sure oppstøt. Men sure oppstøt skyldes ikke overproduksjon av magesyre, men heller magesyre på feil sted.

Slik skjer dette:

Utilstrekkelig magesyre fører til ulike forhold (f.eks. bakteriell overvekst og ufordøyde karbohydrater) som gir økt trykk i magen. Når trykket øker blir det press mot lukkemuskelen i den nedre delen av spiserøret. Når den muskelen åpnes kan selv en mikroskopisk mengde syre treffe innsiden av spiserøret og gi store smerter. Dette er fordi slimhinnen i spiserøret er ikke beskyttet mot høye syrenivåer på samme måte som i magesekken.

Medisiner som undertrykker syreproduksjon kan lindre symptomene der og da, men langvarig bruk kan redusere kroppens egen syreproduksjon til nesten null. Det er derfor mye mer hensiktsmessig å jobbe med selve årsaken bak sure oppstøt istedenfor å bare sette et plaster på symptomene.


Raping, promping, eller oppblåsthet etter et måltid

Opplever du noe av det følgende etter at du spiser?

   * Mye raping en kort tid etter mat eller raping senere som smaker og lukter vondt
   * Luftplager og promping 1-2 timer etter spising
   * Oppblåsthet etter et måltid som varer i et par timer
   * En tung følelse i magen, som om maten bare sitter der uten å bevege seg videre

Svarer du ja på noen av disse spørsmålene er det sannsynlig at du har for lite magesyre.

Den sannsynlige situasjonen er at maten du spiste blir fermentert av bakterier i magesekken, og et biprodukt av denne prossessen er luft. Hvis syrenivået er såpass lavt at bakterier overlever i magen blir det ofte mye raping etter et måltid. Noen ganger kan du til og med rape flere timer etterpå. Dette er en sterk indikator på at maten forblir i magesekken når den egentlig burde ha beveget seg videre til tynntarmen.

Oppblåsthet og promping etter et måltid kan ha flere grunner, og en av dem er bakteriell overvekst i magen eller i den øvre delen av tynntarmen. Lavere syrenivåer vil bidra til dette ved å la disse bakteriene overleve i magesekken og/eller i den øvre tarmen. Fordøyelseshastigheten kan også bli dempet, noe som gjør at bakteriene har lengre tilgang til maten.

Du føler deg uvel når du spiser kjøtt


Føler du deg dårlig, slapp eller kvalm når du spiser kjøtt er dette ofte fordi du ikke har evnen til å fordøye det. For å kunne fordøye kjøtt trenger du nok magesyre til skikkelig nedbryting av kjøttets proteinstrukturene. Uten det vil alle slags kjøtt gjør at du føler deg verre enn når du spiser andre typer matvarer som inneholder mindre protein.

Hvordan kan du øke kroppens magesyreproduksjon?


Først og fremst er det viktig å stimulere syreproduksjonen ved å spise nok av de riktige råstoffene.

En av de mest grunnleggende matvarer som kreves for produksjon av magesyre er salt av høy kvalitet, som for eksempel Himalayasalt eller uraffinert havsalt. Uraffinert salt gir kroppen klorid som den trenger for å lage saltsyre, samt mange ulike mineraler og sporstoffer som kroppen trenger for å fungere optimalt.

Gjæret surkål og/eller kålsaft er noen av de sterkeste midler man kan bruke for å stimulere syreproduksjon. Et par teskjeer med kålsaft, gjæret surkål eller saften fra surkålen før et måltid vil gjøre underverker for fordøyelsen. Gunstige melkesyrebakterier i surkål vil også bidra til god tarmhelse.

Bitterstoffer fra grønnsaker, urter og krydder stimulerer hele fordøyelsessystemet ved blant annet å øke utskillese av magesyre. Her kan du lese mitt tidligere innlegg om bitterstoffer. 

Rå eplecider eddik (ca 1 ss i et glass vann) i forbindelse med måltider er en litt mer skånsom måte å øke surhetsgrad i magesekken og er en god fordøyelseshjelper.

Noen ganger kan det være nødvendig å supplere med saltsyre (HCL) kapsler. (HCL bør alltid tas med pepsin eller syre-stabilt protease fordi hvis magen ikke produserer nok HCL er det sannsynlig at den heller ikke produserer nok proteinnedbrytende enzymer). En nokså enkel test man kan gjøre hjemme for å se om ekstra HCL kan hjelpe er å starte med 1 kapsel i begynnelsen av alle måltider og øke dosen gradvis utover de neste dagene. Øk dosen til du kjenner en mild brennende følelse i magen, og deretter redusere med én kapsel. Dette kan hjelpe kroppen til å bedre fordøye maten, og vil også bidra til å drepe blant annet H. pylori bakterier og candidasopp.

OBS! HCL bør aldri tas av de som også bruker anti-inflammatoriske medisiner som kortikosteroider (f.eks prednison), salisylsyre, indocin, ibuprofen (f.eks Ibux) eller andre reseptfrie smertestillende. Disse medisiner kan gi skader i mage- og tarmsystemet som kan bli forverret av ekstra HCL og øke risikoen for mageblødninger eller magesår.



torsdag 15. mai 2014

Blomkål tabulleh




Denne salaten laget jeg helt på sparken for å bruke opp et stakkars blomkålhode som hadde ventet en god stund i kjøleskapet. Salaten er basert på den tradisjonelle tabulleh som kommer opprinnelig fra Midtøsten og er basert på bulgur, tomater, persille og mynte. Bulgur fremstilles av durumhvete og er derfor ikke glutenfri, så ofte lager jeg en glutenfri versjon av tabulleh med quinoa. Denne versjonen derimot er ikke bare glutenfri men basert på blomkål og dermed helt fri for korn (eller pseudokorn som quinoa egentlig faller under). Fort gjort er den jo siden man slipper å koke noe som helst og meget bra for å bruke opp det du har av grønnsaker.



Blomkål er virkelig et blankt ark og kan brukes på utrolig mange måter. I tillegg er den kjempesunn med masse gode næringsstoffer og lite karbohydrater slik at den påvirker blodsukkeret til svært liten grad. Vil du vite mer om blomkål sine næringsfordeler så kan du lese dette innlegget.


Blomkål Tabulleh


1 hode blomkål
1 liten eller 1/2 stor rød paprika
1/2 agurk i terninger
1 stor bunt persille, hakket
ferske mynteblader
1-2 stilker av selleri i tynne skiver

Dressing:
ca 0,5 dl økologisk virgin olivenolje
ca 0,5 dl ferskpresset sitronsaft
1-2 fedd hvitløk, presset
1 ts uraffinert havsalt eller Himalayasalt

Toppes evt med:
kalamata oliven
avokado i terninger
cherry tomater

Bryt opp blomkålhodet i mindre biter og kjør de noen runder i en kjøkkenmaskin til du får en riskaktig konsistens. 

Ha den oppi en stor bolle og tilsett de øvrige ingrediensene. Pisk sammen dressingen og hell over. Salaten blandes godt og kan gjerne stå noen timer i kjøleskapet før servering. Holder seg kjempefint i et par dager.










mandag 12. mai 2014

Egg + banan + bacon = frokostlapper!



Jeg blir stadig mer overbevist på at vi mennesker er ikke skapt for et kosthold basert på kornproduker. Si hva du vil om mattradisjoner men vi har bare ikke godt av det.

Visste du at det finnes ikke et eneste helsefremmende stoff i korn som du ikke kan få fra grønnsaker og frukt? Ikke en eneste vitamin. Ikke en eneste mineral. Ikke engang fiber. Korn er ikke en essensiell matvare. 

Jeg forsøker hele tiden å redusere korn- og brødavhengighet her hjemme og vise mine kjære at det går fint an å vri på favoritt retter for å gjøre de mer næringstette. Dette forer riktignok ikke alltid til stor jubel, men denne gangen var det en fulltreffer.

Disse deilige frokostlapper laget vi i helgen når lillegutten min ønsket seg banan pannekaker. Lappene har bare 4 næringsrike ingredienser og er gjort i en fei. Her får du både fett, protiener og vitaminer fra økologiske egg, litt sødme fra banan og en nydelig ekstra baconsmak for å avrunde hele greia. Gutten min må få æren for sin helt genial idé om å hakke rester av ferdigstekt bacon og hive det oppi røret. Brilliant!   

Men først et lite ord om bacon...jeg kan ikke undrstreke nok at vanlig bacon som finnes i butikken kan ikke sammenligenes med økologisk bacon fra en glad frilandsgris. "Vanlig" bacon er proppfullt med blant annet e-stoffer, konserveringsmidler, vann, sukker, kunstig røykaroma og veldig mye salt. Velg aller helst økologisk bacon fra frilandsgris (fra f.eks. Grøstad Gris) som inneholder helt enkelt svinekjøtt og salt. Nam!


Vi er glade Grøstad griser :-) 


Har du ikke tilgang til god samvittighets-bacon eller ønsker bare å utelate baconet så er det også helt ok!


Frokostlapper med banan og bacon


Dette er nok til ca 2 porsjoner. Vil du lage mer så er det bare å bruke like mange bananer som antall egg. Meget enkelt!

3 økologiske egg
3 bananer (passe modne)
en god klype uraffinert havsalt eller himalayasalt
en neve ferdigstekt og hakket bacon*

Slik gjør du:

Har du ikke ferdigstekt bacon så gjør det nu - og spar på fettet!

Bananer moses godt i en bolle med en potetmoser eller noe slikt. Da tilsetter du de øvrige ingrediensene og pisk alt godt sammen.


Varm en jernpanne på middels høy varme og tilsett en god klatt baconfett som du har spart fra stekingen. Dersom du ikke har baconfett kan du godt bruke talg, klarnet smør / ghee eller kokosfett. 





Vær raus med fettet - these will stick!!

Prøv også å være litt tålmodig og ikke snu lappene før de er klare for det - ellers får du en banan og bacon omelett (det er for såvidt helt greit bare mindre pen ;-)


Enjoy!





torsdag 8. mai 2014

Nytt kurs!






Vil du ha en friskere hverdag med mer energi, bedre humør og mindre søtsug?


Bli med på mitt kurs i Trondheim!



Kurset er for deg som vil lære:
  • Hvordan sukker påvirker både kropp og sinn
  • Selvbevisshet rundt ditt forbruk av sukker
  • Praktiske strategier for å redusere ditt søtbehov 
  • Mat som gir et stabilt blodsukker


Kurset går over 2 kvelder - 19. mai & 2. juni
med hjemmeoppgaver og selvstudie 
Bindende påmelding sendes til: sally@helhetligernaering.no



søndag 27. april 2014

Derfor trenger vi kolesterol




Spør du 10 personer om de tror høyt kolesterol fører til hjertesykdom så tipper jeg at 9,5 av dem sier "ja!". De fleste oppfatter det også slik at et høyt kolesterolnivå skyldes kolesterolrik mat, og å spise kolesterol er farlig. Men visste du at kolesterol er faktisk en livsviktig råvare som produseres hovedsakelig i din egen kropp?

Kolesterol er en voksaktig høy-molekylær alkohol som er blant annet en vesentlig del av våre cellemembraner. Alle dyreceller produserer kolesterol men produksjonen er varierende etter celletype og organfunksjon. 20-25% av total kolesterolproduksjon forekommer i leveren; andre områder inkluderer tarmen, binyrene, og reproduktive organer. Kolesterol transporteres rundt i blodbanen ved å feste seg til lipoproteiner og blir deretter til komplekser av lipoproteiner og kolesterolmolekyler (de fleste kjenner til disse kompleksene som LDL eller HDL kolesterol).

Kolesterol er en essensiell substans som kreves for produksjon av D vitamin, stresshormoner (kortisol) og kjønnshormoner (østrogen, testosteron, progesteron) samt galle som vi trenger for fordøyelsen og opptak av fett. Kolesterol er også nødvendig for normal funksjon av nerveceller inkludert de som finnes i hjernen, og for funksjonen av serotonin reseptorer på disse hjernecellene. Lave nivåer med serotonin fører til psykiske problemer som for eksempel depresjoner, angst og aggressiv adferd.

Kolesterol spiller også en viktig rolle som en antioksidant, og er kroppens naturlig reparasjonssubstans mot skader i blodårene og cellevegger. I kroppen blir kolesterol tilkalt ved inflammasjoner/betennelser, infeksjoner (både fra bakterier og virus) og når våre cellemembraner blir slappe som resultat av for mye flerumettet fett i kostholdet.

Kolesterol sin evne til å bekjempe giftstoffer er en grunn til at det ofte finnes på steder der betennelse har forårsaket arterielle skader. Å skylde på kolesterol for disse skadene blir litt som å skylde på brannvesen for å være tilstede ved en brann.

Til tross for det de fleste tror er kolesterolnivået i blodet vårt styrt av mange flere faktorer enn kolesterolet vi får gjennom kosten. Leveren er nemlig meget klok og vil selv produsere og regulere mengden av kolesterol i blodet til enhver tid. Avhengig av helse og kosthold, vil leveren produsere tre til ti ganger mer kolesterol enn den mengden som kommer fra mat.

Vi kan for eksempel se på egg som vi ofte blir advart mot å spise dersom vi har høyt kolesterol. Et stort egg inneholder nesten 200 mg kolesterol, og konvensjonell visdom sier at siden egg er høy i kolesterol, vil det å spise egg hver dag øke kolesterolet i blodet og dermed bidra til utviklingen av hjerte- og karsykdom. Dette høres jo helt riktig ut (spise kolesterolrik mat = høyere blodkolesterol) men faktisk ikke stemmer. Forskere fra den velkjente Framingham Hjertestudie fant at mennesker som spiste mest kolesterol ikke hadde høyere kolesterolnivå enn de som spiste minst. Effekten av kolesterolet i mat på kolesterolnivået i blodet er svært variabel og individuell, og for folk flest er effekten av kolesterolet vi spiser nærmest ubetydelig. 

Mat som inneholder mye kolesterol er langt i fra noe vi trenger å frykte. Vi bør heller ikke bruke reduksjonisme når det gjelder næringsstoffer i slike typer mat. Det finnes nemlig mange naturlig kolesterolrike matvarer (som for eksempel egg og lever) som er også gode kilder til bl.a. fullverdig protein, kolin og andre vitaminer og mineraler slik som vitamin A, arakidonsyre, DHA, og B-vitaminer. Egg er altså ikke bare kolesterol, og vi vet jo allerede at lever er supermat! Lever fra beitet dyr er en utmerket kilde til sporstoffer som kobber, sink og krom, samt svært biotilgjengelig folat og jern.
  
Morsmelk inneholder også rikelige mengder kolesterol som spedbarn og babyer trenger for normal vekst og utviklingen av både hjernen og nervesystemet. I tillegg er kolesterolet vi får gjennom kosten viktig for en frisk og velfungerende tarmslimhinne.

I likhet med fett kan kolesterol i maten også bli skadet/oksidert når det blir utsatt for oksygen og varme, og vil da skade blodårene og bidra til arteriosklerose. Oksidert kolesterol finnes blant annet i tørket eggepulver, skummet melkepulver (brukes i f.eks. lett yoghurt og lett rømme for å gi en bedre konsistens) samt kjøtt og fett som har vært utsatt for høy varme (steking, grilling, bearbeiding).


Men hvordan skjer det da at kroppen produserer unormalt høye mengder med kolesterol?

I de aller fleste tilfeller skyldes høyt kolesterol rett og slett et overdrevent inntak av sukker og andre karbohydrater. Kolesterol og triglyserider i blodet kommer altså ikke fra å spise overflødig fett, men snarere fra overflødig glukose. Videre viser ny forskning  at det finnes ingen bevis på at mettet fett øker sjansen for hjerteinfarkt og hjertesykdom.  Høyt kolesterol, hjerte- og karsykdom og ekstra fett rundt livet kommer fra karbohydratene i f.eks. brød, kaker, pasta, godteri, brus, frokostblandinger, og kjeks.
  
Høyt kolesterol kan også forekomme av at kroppen prøver å beskytte seg mot skader, infeksjoner, betennelser, oksidert fett fra mat eller en dårlig fungerende skjoldbruskkjertel. I tillegg finnes det noen få mennesker som får høyt kolesterol av en genetisk sykdom som gjør at leverens feedback system ikke fungerer.

Dersom du overdriver med sukker kun en gang iblant er det kanskje ikke så farlig. Men hvis du regelmessig spiser store mengder sukker og/eller andre raske karbohydrater i et enkelt måltid (selv om du unngår det for resten av dagen) vil kroppen begynne å tilpasse seg disse store sukkermengder på svært problematiske måter. Dette fører til blant annet mye utskillese av insulin i blodbanen, noe som over tid resulterer i systemisk inflammasjon og overstressede binyrer.

Inflammasjonen som produseres av overflødig insulin i systemet fører også til ekstra kroppsfett. Og videre i en virkelig ond sirkel, skaper ekstra kroppsfett enda mer inflammasjon!

Når vi har systemisk inflammasjon i kroppen som et resultat av kostholds- og livsstilsfaktorer blir leveren tvunget til å pumpe ut mer og mer lipoprotein og kolesterol i et forsøk på å styre vår innflammatorisk status, beskytte mot infeksjon og reparere skadet vev. Når vi i tillegg er under fysisk eller psykisk stress, øker kolesterolet betydelig fordi kolesterol er en viktig forløper til kortisol (stresshormon). 

Mer stress = mer kortisol produksjon = mer lipoprotein og kolesterol produksjon.

Total kolesterol og lipoprotein nivåer i seg selv gir ikke et pålitelig bilde, og å tolke disse verdiene og trekke konklusjoner om deres årsak og virkning er komplisert. Noen blodverdier som for eksempel forhøyet total kolesterol eller høyt LDL kolesterol er forbundet med økt forekomst av hjerte-og karsykdommer, men dette betyr ikke at kolesterol i blodet er selve årsaken til hjerte-og karsykdommer! Mens forhøyet total kolesterol kan være en indikator av sykdom, det hender også at dette ikke tyder på  forhøyet risiko i det hele tatt. Som med alt annet må sammenhengen tas med i betraktningen.

Det er vel å merke at et kolesterolnivået som er for lavt er også skadelig og kan øke risikoen for en rekke lidelser inkludert kreft, depresjon, hjerneslag og angst. Målet bør derfor ikke være å oppnå lavest mulig kolesterolnivået i blodet, men heller et passende kolesterolnivå med tall som reflekterer en lav risiko for livsstilsrelaterte sykdommer.

Mange leger anbefaler statiner (kolesterolsynkende medikamenter) for å behandle høyt kolesterol. Disse medikamenter reduserer kolesterol ved å hindre produksjonen i leveren og redusere systemisk inflammasjon. Men redusere både skadelig kolesterol og systemisk inflammasjon kan du selvsagt gjøre ved å endre dine spisevaner, og dermed eliminere behovet for å ta medisiner med alvorlige bivirkninger for resten av livet. En mye bedre alternativ, spør du meg.



tirsdag 22. april 2014

Mat som lindrer sesongallergier






Påsken er vel overstått og nå er vi godt i gang med den herlige tiden da dagene blir lengre og alt på jorda begynner å våkne til og blomstre igjen! Men for mennesker med allergier kan våren også bety ubehagelig snufsing, nysing, hosting, sår hals, tretthet og kløende og rennende øyne. Hvis du eller noen i din familie sliter med sesongmessige allergier kan det være godt å vite at det du spiser kan ha en stor effekt på dine symptomer.

Slike sesongallergier gir betennelse i vevet og slimhinnen som dekker våre bihuler/nese og svelge. Studier viser at et kosthold som er rik på blant annet antioksidanter og omega-3 fettsyrer kan lette plagsomme allergisymptomer.   

Dermed kommer mine topp tips for matvarer som kan hjelpe med å lindre sesongmessige allergisymptomer.

Omega-3 fettsyrer har en naturlig antiinflammatorisk effekt som støtter bl.a. immunforsvaret. De fleste allergier skjer når immunsystemet er litt nedsatt eller blir overveldet. Viltfanget fet fisk, krill olje, tran og kjøtt fra beiteforede dyr er våre beste kilder til omega-3 fettsyrer.




Epler er spesielt rike på quercetin - en antioksidant flavonoid som viser seg også å ha antihistamin egenskaper. Studier viser at quercetin hindrer immunceller fra å frigi histaminer - kjemikalier som forårsaker allergiske reaksjoner. På det grunnlaget mener forskere at quercetin kan bidra til å redusere symptomer på allergi, inkludert rennende nese, rennende øyne, elveblest og hevelser i ansiktet og leppene. En annen studie viste at kvinner som spiser epler og fisk under svangerskapet kan redusere risikoen for at sine barn utvikler astma eller andre allergiske sykdommer. Bare sørg for å spise skallet og velg helst økologiske epler. Mange næringsmessige fordeler ligger nemlig i den ytre huden som også er spekket med antioksidanter (polyfenoler) som hindrer celleskader.

Fersk løk kan hjelpe med å åpne opp tette bihulene og i tillegg inneholder løk høye nivåer quercetin som kan bidra med å redusere inflammasjonen som ligger bak en tett nese.

Hjemmelaget benkraft kan bidra til å løsne slim og lette pustingen. Kylling er spesielt rik på en naturlig aminosyre som heter cystein. Cystein hjelper med å uttynne slimet i lungene og gjøre det mindre klissete.



Brennesle har vist seg å lindre plagsomme allergisymptomer som rennende øyne og nese. Den er antiinflammatorisk og slimløsende og kan også brukes mot høysnue, astma og kronisk hoste. Brennesle reduserer mengden med histamin som blir produsert ved en allergisk reaksjon. Brennesle te har lenge blitt brukt i folkemedisin ved influensa, forkjølelse, bronkitt og lungebetennelse. Denne næringsrike planten inneholder både vitamin A, C, D, K, B-kompleks samt mange ulike mineraler. Brennesle er mest næringsrik nå på våren når plantene er små. Lag gjerne kyllingkraft med brennesle for en ekstra næringsboost!  


Og sist men ikke minst: Rent vann! Å være godt hydrert er helt avgjørende i allergisesongen. Allergikere trenger ekstra vann for å tynne ut slim, støtte den økte dreneringen som kreves for å spyle mugg og pollen ut av nesegangene og for å lage ekstra tårevæske som vasker bort støv og pollen i øynene.



Du kan ellers støtte ditt immunforsvar ved å spise masse næringsrik ekte mat, prioritere søvn og hvile samt unngå sukker og kronisk stress.


Hva gjør du for å lindre dine allergisymptomer på naturlig vis?


søndag 13. april 2014

Glutenfri næringsrik turmat





Skal du ut på tur i påsken? Kvikklunsj og appelsiner er jo folkets favoritter men disse gir kroppen bare kortvarig energi som hjelper kun der og da. Bare en kort tid etterpå så triller blodsukkeret ned trappa og havner rett i kjelleren igjen. Ute på tur med slitne, kalde og sutrete barn (og foreldre) med lavt blodsukker? 

Not my idea of a good time. 

For noen uker siden var jeg med på en spennende, utfordrende, ydmykende og fantastisk fin jentetur på vakre Finnmarksvidda. Bortimot 4 mil gikk vi på ski med sekk på ryggen og mot i brøstet. Å holde energien oppe i den sjokkerende finnmarkslufta var i alle fall meget viktig, og her gjalt det å ha et godt lager med næringstett, fett- og proteinrik mat i sekken. 

På slike turer kan det å ha matintoleranser være en ekstra utfordring, men med litt planlegging og innsats på forhånd har man kjempegod hjemmelaget turmat for både store og små. 

Her er i alle fall mine turfavoritter - bare klikk på linkene for oppskrifter :-)



Og sist men ikke minst, glem saften og fyll termosen med rykende varm benkraft :-) Good to go!!





Ønsker alle en riktig god påske!!