Helhetlig liv: Hva er søtvierplanter og bør du unngå de?

Søtvier er en familie av blomstrende planter som inneholder høye nivåer av alkaloider. Det botaniske navnet for denne familien er Solanaceae, som trolig kommer fra det latinske verbet "å berolige". Alle søtvierplanter, inkludert de som vokser i naturen, inneholder giftige alkaloid forbindelser. I matvarer som tomater og paprika er disse forbindelser bare funnet i små mengder slik at de fleste mennesker kan spise de og de blir fjernet fra kroppen uten problemer. I ville vekster er disse forbindelser derimot funnet i mye høyere konsentrasjoner og kan i noen tilfeller forårsake død ved inntak.

De mest kjente medlemmer av denne familien inkluderer:

* Chili Pepper (inkludert paprika krydder og cayennepepper)

*Selv om søtpotet tilhører samme plantefamilien som søtvier (Polemoniales) den tilhører ikke Solanaceae familien.

Mens medlemmer av søtvierfamilien er kjent for å være giftige kan disse giftstoffene faktisk berolige smerter i små doser. I større doser kan de imidlertid overmanne kroppen, angripe nervesystemet og føre til bl.a. magesmerter, diaré, hodipine og leddgikt.

Hvorfor er søtvierplanter giftige?

De fleste planter i søtvierfamilien inneholder høye nivåer av alkaloider som påvirker kroppens kjemi. Ett eksempel er tobakk som inneholder nikotin. Nikotin er både giftig for nervesystemet og samtidig stimulerer det (noe som er grunnen til at tobakk er vanedannende). Andre familiemedlemmer som for eksempel potet, tomat og pepper inneholder også små mengder med alkaloidet nikotin.

Solanin er en annen alkaloid gift som finnes i blad, frukt og røtter hos søtvierplanter som for eksempel poteter og tomater. Tegn på akutt solanin forgiftning inkluderer fordøyelsesproblemer og nevrologiske lidelser som for eksempel:

Mens store mengder solanin i kroppen kan ha en dramatisk innvirkning, er små mengder mindre merkbare og solanin er som regel kun et problem dersom immunforsvaret er ute av balanse eller svekket. Noen ganger er stive ledd det eneste tegn på søtvier følsomhet.

I en studie som ble publisert i 2013 undersøkt forskere hvorvidt planter fra søtvierfamilien kan gjøre hovne og ømme ledd verre. Forsøkspersonene i denne studien var rotter med revmatoid artritt (en autoimmuntilstand der immunforsvaret angriper leddene og gjør de betente og ømme). Studien viste at en diett med store mengder grønne poteter (som er spesielt rik på disse giftstoffene) økt hevelser og smerter i leddene hos rottene.

Poteter produserer solanin, og mesteparten finnes i eller like under skallet. Solanin produseres som en forsvarsmekanisme mot stress fra insekter og rovdyr samt når planten eller poteten er skadet eller utsatt for lys. Når potetene utsettes for lys økes produksjonen av solanin og de blir grønne. Grønne og spiret flekker på poteten er tegn på et høyt alkaloidinnhold (selv om det grønne i seg selv skyldes dannelse av klorofyll). En bitter smak er også et tegn på høye nivåer av solanin. Kast alltid grønne eller spiret poteter.

Er du følsom for søtvierplanter?

Selv om det ikke finnes definitivt bevis for at normal inntak av disse alkaloider er skadelig for mennesker, er det generelt akseptert at noen er mye mer følsomme enn andre. De mest vanlige symptomene inkluderer magesmerter, fordøyelsesproblemer, leddsmerter og muskelskjelvinger. Den beste måten å finne ut om du er følsom for medlemmer av søtvierfamilien er rett og slett å fjerne dem fra kosten i flere uker og deretter reintrodusere de. Her kan du gjerne være litt dristig – spis de til både frokost, lunsj og middag. Kjenn godt etter hvordan kroppen føles over de neste 48 timene. Hvis symptomene blusser opp igjen kan det være lurt å unngå disse matvarer.

Det anbefales i første omgang å unngå poteter, tomater, aubergine og grønn paprika, men denne listen kan gjerne utvides til alle søtvierplanter dersom du finner ut at ditt nervesystemet og/eller fordøyelsessystemet er overfølsomt.

Dersom følsomheten ser ikke ut til å være et problem men du ønsker allikevel å ta noen forholdsregler vil varmebehandling (dampkoking, koking eller baking) trolig redusere alkaloid nivåer til nesten halvparten.

Ellers er den gode nyheten at det finnes en rekke velsmakende og næringsrike matvarer som du kan bruke for å erstatte søtvierplantene. Sort pepper og andre pepperkorn for eksempel tilhører ikke søtvierfamilien og kan gjerne brukes. Faktisk har forskning funnet at sort pepper kan lindre akutt fordøyelsesproblemer og er brukt terapeutisk for dette formålet i kinesisk medisin.

I tillegg til sort pepper kan du bruke wasabi (en varm og bitter japansk tilbehør som vil både tømme bihulene og rense leveren), pepperrot (fra samme familien) og ingefærrot. Ingefær brukes til matlaging over hele verden og har kraftige antiinflammatoriske egenskaper. Ingefær kan også nytes som te for å lindre fordøyelsesbesvær og redusere kvalme.

Blomkål er en utmerket erstatning for poteter som får en fløyelsaktig konsistens når tilberedt som puré. Most blomkål er en sunn og deilig vri på den gamle potetmosen og er som bonus mye mer næringsrik. Blomkål er også perfekt i kremet supper.

Til slutt vil jeg gjerne understreke viktigheten av et variert kosthold. Så mye som nordmenn elsker sine poteter, tomater og paprika, bør disse absolutt ikke være de eneste eller primære grønnsakene i ditt kosthold!

Har du erfaring med å eliminere søtvierplanter? Del så gjerne :-)

Ayad, S. K. (2013). Effect of Solanine on Arthritis Symptoms in Postmenopausal Female Albino Rats. Arab Journal of Nuclear Science and Applications, 46(3), 279-285.

Jain, R., Sharma, A., Gupta, S., Sarethy, I. P., & Gabrani, R. (2011). Solanum nigrum: current perspectives on therapeutic properties. Altern Med Rev, 16(1), 78-85.

Friedman, M., McDonald, G. M., & Filadelfi-Keszi, M. (1997). Potato glycoalkaloids: chemistry, analysis, safety, and plant physiology. Critical Reviews in Plant Sciences, 16(1), 55-132.

Robertson, P., & Roberts, P. (2003). The Solanaceae and their paradoxical effects on arthritis and other degenerative disease states. Australian Journal of Medical Herbalism, 15(4), 114.

Lachman, J., Hamouz, K., Orsák, M., & Pivec, V. (2001). Potato glycoalkaloids and their significance in plant protection and human nutrition-review. Rostlinna Vyroba-UZPI, 47.

Srinivasan, K. (2007). Black pepper and its pungent principle-piperine: a review of diverse physiological effects. Critical reviews in food science and nutrition, 47(8), 735-748.