En stor
mengde forskning over de siste to tiårene viser at stress kan forårsake både
fedme og diabetes. Studier viser at stress gjør det vanskelig å gå ned i vekt, noe
som kan være grunnen til at vi ikke klarer å bli kvitt de ekstra kiloene tross
et sunt kosthold og regelsmessig trening.
Når vi
hører ordet "stress" tenker vi oftest på psykiske stressfaktorer som
for eksempel en krevende jobb eller økonomiske bekymringer. Men stress kan også
komme fra fysiologiske utfordringer som for eksempel for lite søvn, et dårlig
kosthold, kroniske infeksjoner, miljøgifter, jojo slanking og for mye trening.
Hjernen har ikke evnen til å skille mellom våre tanker og bekymringer og livstruende
fare, og vil derfor sette i gang de samme fysiske reaksjoner uansett stresskilden.
Kroppen
har et veldig effektivt system for å håndtere akutt stress. Dette kan spores
langt tilbake i tid hos mennesker og ligger i det som kalles vårt nevroendokrin
system - en viktig kobling mellom hjernen og kroppen som hjalp våre forfedre
til å overleve. Dette systemet er fortsatt livsnødvendig når vi opplever kortsiktig
akutt stress i form av reell fysisk fare, og kan faktisk være gunstig fordi det
forbedrer vår evne til å reagere på livets utfordringer.
Det kroppen
ikke er i stand til å takle derimot
er kronisk langvarig stress. Denne typen stress skaper både negative føleleser
og fysiske reaksjoner som fører til bl.a. økt fettlagring, abdominal fedme,
muskelnedbrytning, et svakere immunforsvar og til og med diabetes.
Hormonene
som utgis når vi er stresset inkluderer blant annet adrenalin og kortisol. Adrenalin
utløses ved akutt stress og gir kroppen de vesentlige biokjemiske evner den
trenger for å kjempe eller flykte. Adrenalin sine effekter i kroppen er
umiddelbare og kortvarige, mens kortisol er et langvarig stresshormon som tar
over når stress blir til en kronisk tilstand. Kort sagt vil adrenalin kommunisere
til hver eneste celle i kroppen at livet er i fare, mens kortisol signaliserer
energisparing og prioritering av livsnødvendige kroppsfunksjoner.
Kortisol har
mange viktige oppgaver som inkluderer blant annet å sette ned forbrenning,
undertrykke immunforsvaret, bryte ned muskelvev for energi og øke fettlagring
rundt midtseksjonen – det såkalte visceralt fett som ligger dypt inne i magen og
som er knyttet til en økning i både diabetes og hjertesykdom. Normalt vil kortisol
frigjøres i en bestemt rytme utover dagen; det bør være høyt om morgenen når vi
våkner for å hjelpe oss ut av sengen, og gradvis avta i løpet av dagen slik at
vi føler oss trøtte på kvelden og kan sovne. Nyere forskning viser at kronisk
stress vil både øke kortisolnivået og forstyrre kroppens naturlige kortisolrytme.
Det er denne rytmeforstyrrelsen som vil gi både søthunger og forhøyet
blodsukker, samt økt fettlagring og forhøyet fettsyrer i blodet. Et stigende
kortisolnivå er ofte grunnen til at vi får lyst på sukkerholdige eller
stivelsesholdige matvarer i stressperioder.
Både
overdreven trening og kalorirestriksjon (særlig i kombinasjon) er
stressfaktorer som vil også stimulere kortisolproduksjon og føre til enda mer
fettlagring, vektøkning og nedbryting av muskelvev. Dette gjelder spesielt når
kortisol er allerede forhøyet eller forstyrret på grunn av andre stressfaktorer.
I en studie publisert i Journal of Clinical Nutrition i 2001, fant forskerne fra
University of British Columbia at et sterkt begrenset kaloriinntak kan sette i
gang en rekke biokjemiske reaksjoner som til slutt øker stress og gjør at vi
føler oss mer sulten. Disse forskerne fulgte 62 kvinner over tre dager og fant
at de som hadde spist minst (maks 1500 kalorier per dag) hadde de høyeste kortisolnivåene,
og ikke overraskende rapporterte mer stress generelt. Dette er grunnen til at
konvensjonelt slankeråd om å spise mindre og trene mer ofte ikke fungerer;
kroppen vil først og fremst overleve og har veldig effektive hormonelle
mekanismer som trer i kraft når stresset blir langvarig.
I
perioder med mye stress kan det derfor være mer hensiktsmessig å trene mindre,
spis mer og prioritere hvile. God næring samt aktiviteter som har fokus på pusten som for
eksempel yoga, pilates og meditasjon vil gi kroppen signaler at den er trygg og
kan skru ned på stresshormonproduksjonen.