Jobber du turnus? Mange viktige yrker krever skiftarbeid utenom normal arbeidstid og en økende mengde forskning viser at dette kan ha stor innvirkning på vår helse. I flere år jobbet jeg som sykepleier - både rundturnus og fast nattvakt. I denne perioden opplevd jeg flere helseproblemer som uten tvil ble enten forårsaket eller forverret av dårlig (og manglende) søvn og uregelsmessige måltider. Hverdagen min var preget av meget dårlig fordøyelse, vektoppgang, migrene og hormonforstyrrelser.
En turnus der man
jobber både dagvakt, kveldsvakt og nattevakt i løpet av den samme uken er mer
skadelig enn en fast arbeidsdag med omtrent samme arbeidstid hver dag. Enda
verre er en turnus som også blir endret hver uke slik at man er på en konstant
roterende skift. Mye forskning viser at kroppen har lite evne til å tilpasse
seg etter dette.
Ren biologisk vil det
å være våken til uregelsmessige eller unaturlige tider på døgnet forstyrre
kroppens døgnrytme. Mennesker har i utgangspunkt levde etter naturlige rytmer
av lys og mørke i millioner av år, men med oppfinnelsen av kunstig lys kunne vi
for første gang holde oss våken mye lengre, og til og med hele natten. Problemet
er at vår fysiologi er utviklet for å fungere i harmoni med disse naturlige lys-
og mørkesykluser. Når vi er utsatt for lys til feil tid vil vår døgnrytme
forstyrres, noe som kan ha negative effekter på blant annet vårt
kardiovaskulære system, stoffskifte, fordøyelsen, immunfunksjon og
hormonbalanse. Fordi hver eneste celle i kroppen påvirkes er det ingen kroppssystem
som slipper unna, noe som forklarer hvorfor skiftarbeid er forbundet med en hel
rekke helseproblemer. På kort sikt vil dette inkludere blant annet fordøyelsesproblemer,
økt risiko for skader og ulykker, søvnløshet og humørendringer. På lang sikt kan
dette føre til betydelige problemer som for eksempel hjerte- og karsykdommer,
diabetes og andre stoffskifteproblemer, fedme, alvorlige inflammatoriske tarmlidelser,
depresjon, nedsatt fruktbarhet, økt kreft risiko samt en økning i den totale
risikoen for dødelighet.
Noen av disse
problemene utvikler seg raskt, som f.eks. med blodsukkeret som kan påvirkes i
løpet av bare noen timer. Noen studier viser at kun én natt med dårlig søvn
kan redusere insulinsensitivitet allerede dagen etterpå. Andre endringer
utvikler seg mer gradvis som f.eks. risikoen for kreft som begynner trolig å
stige etter man har jobbet skiftarbeid i 15 til 20 år.
Forekomsten av
prostatakreft og brystkreft har en tendens til å være om lag 40% til 70% høyere
hos mannlige og kvinnelige skiftarbeidere, og skiftarbeid har vist seg å øke
risikoen for hjerte- og karsykdommer med rundt 40%. En studie fant at risikoen
for hjerneslag øker med om lag 5% for hvert år man jobber skiftarbeid, men at
dette bare skjer etter 15 til 20 år. En annen japansk studie fant at
skiftarbeidere hadde en 50% høyere forekomst av diabetes enn dagarbeidere.
Mange av disse
problemene stemmer fra endringer i utskillelsen av melatonin. Melatonin er et
hormon som blant annet regulerer vår søvn-våkne syklus, og bør være lavt på
dagtid og høyt om natten. Ett av problemene med skiftarbeid er at når vi blir
utsatt for unaturlig lys til feil tid reduseres melatonin sekresjon samtidig som kortisol sekresjon økes.
Å snu døgnet fører til et skift i melatoninproduksjonen, og disse endringene er trolig involvert i mange helseproblemer,
spesielt kreft.
Interessant nok synes
disse endringene å ha ulik effekt avhengig av personens naturlige søvnmønsteret.
Noen mennesker vil naturligvis legge seg tidligere og våkne tidligere, mens
andre vil gjøre det motsatte. Nyere forskning viser at de som har tendens ti å gå
til sengs senere og våkne senere blir mer påvirket av skiftarbeid enn folk som legger
seg tidligere. Søvn og søvnhygiene er derfor meget viktig for
skiftarbeidere! Soverommet bør være kjølig og helt mørkt, særlig når man sover
på dagtid slik at kroppen får de riktige signalene på at det er natt. Fjern alt
fra soverommet som avgir lys eller pipetoner og bruk gjerne en sovemaske og
ørepropper for å skape et uforstyrret sovemiljø. Det er også generelt anbefalt
å unngå stimulerende midler. Mange vil for eksempel drikke kaffe i begynnelsen
av en nattevakt for å holde seg våken, men dette kan også være med på å
forstyrre døgnrytmen ytterligere.
Lange og
uregelmessige arbeidsdager kan også gjør det vanskeligere å finne tid til mosjon og sunne matvaner. Søvnmangel og
endringer i søvnmønsteret kan blant annet påvirke appetitten slik at dårlig
nattesøvn vil trolig svekke vår vurderingsevne rundt mat. I tillegg kan man
oppleve sosial isolasjon som et resultat av å jobbe skift og følge en annen
tidsplan enn venner og familie.
Mosjon er viktig, men her kan tidspunktet utgjøre
en stor forskjell. Å trene rett etter jobb kan fungere bra dersom man fortsatt har
litt overskudd, mens for andre er det viktigere å sove først. Trening kan også virke
stimulerende og gjør det vanskeligere å få sove.