Negative helsekonsekvenser av skiftarbeid






Jobber du turnus? Mange viktige yrker krever skiftarbeid utenom normal arbeidstid og en økende mengde forskning viser at dette kan ha stor innvirkning på vår helse. I flere år jobbet jeg som sykepleier - både rundturnus og fast nattvakt. I denne perioden opplevd jeg flere helseproblemer som uten tvil ble enten forårsaket eller forverret av dårlig (og manglende) søvn og uregelsmessige måltider. Hverdagen min var preget av meget dårlig fordøyelse, vektoppgang, migrene og hormonforstyrrelser. 

En turnus der man jobber både dagvakt, kveldsvakt og nattevakt i løpet av den samme uken er mer skadelig enn en fast arbeidsdag med omtrent samme arbeidstid hver dag. Enda verre er en turnus som også blir endret hver uke slik at man er på en konstant roterende skift. Mye forskning viser at kroppen har lite evne til å tilpasse seg etter dette. 

Ren biologisk vil det å være våken til uregelsmessige eller unaturlige tider på døgnet forstyrre kroppens døgnrytme. Mennesker har i utgangspunkt levde etter naturlige rytmer av lys og mørke i millioner av år, men med oppfinnelsen av kunstig lys kunne vi for første gang holde oss våken mye lengre, og til og med hele natten. Problemet er at vår fysiologi er utviklet for å fungere i harmoni med disse naturlige lys- og mørkesykluser. Når vi er utsatt for lys til feil tid vil vår døgnrytme forstyrres, noe som kan ha negative effekter på blant annet vårt kardiovaskulære system, stoffskifte, fordøyelsen, immunfunksjon og hormonbalanse. Fordi hver eneste celle i kroppen påvirkes er det ingen kroppssystem som slipper unna, noe som forklarer hvorfor skiftarbeid er forbundet med en hel rekke helseproblemer. På kort sikt vil dette inkludere blant annet fordøyelsesproblemer, økt risiko for skader og ulykker, søvnløshet og humørendringer. På lang sikt kan dette føre til betydelige problemer som for eksempel hjerte- og karsykdommer, diabetes og andre stoffskifteproblemer, fedme, alvorlige inflammatoriske tarmlidelser, depresjon, nedsatt fruktbarhet, økt kreft risiko samt en økning i den totale risikoen for dødelighet.

Noen av disse problemene utvikler seg raskt, som f.eks. med blodsukkeret som kan påvirkes i løpet av bare noen timer. Noen studier viser at kun én natt med dårlig søvn kan redusere insulinsensitivitet allerede dagen etterpå. Andre endringer utvikler seg mer gradvis som f.eks. risikoen for kreft som begynner trolig å stige etter man har jobbet skiftarbeid i 15 til 20 år.

Forekomsten av prostatakreft og brystkreft har en tendens til å være om lag 40% til 70% høyere hos mannlige og kvinnelige skiftarbeidere, og skiftarbeid har vist seg å øke risikoen for hjerte- og karsykdommer med rundt 40%. En studie fant at risikoen for hjerneslag øker med om lag 5% for hvert år man jobber skiftarbeid, men at dette bare skjer etter 15 til 20 år. En annen japansk studie fant at skiftarbeidere hadde en 50% høyere forekomst av diabetes enn dagarbeidere.

Mange av disse problemene stemmer fra endringer i utskillelsen av melatonin. Melatonin er et hormon som blant annet regulerer vår søvn-våkne syklus, og bør være lavt på dagtid og høyt om natten. Ett av problemene med skiftarbeid er at når vi blir utsatt for unaturlig lys til feil tid reduseres melatonin sekresjon samtidig som kortisol sekresjon økes. Å snu døgnet fører til et skift i melatoninproduksjonen, og disse endringene er trolig involvert i mange helseproblemer, spesielt kreft.

Interessant nok synes disse endringene å ha ulik effekt avhengig av personens naturlige søvnmønsteret. Noen mennesker vil naturligvis legge seg tidligere og våkne tidligere, mens andre vil gjøre det motsatte. Nyere forskning viser at de som har tendens ti å gå til sengs senere og våkne senere blir mer påvirket av skiftarbeid enn folk som legger seg tidligere. Søvn og søvnhygiene er derfor meget viktig for skiftarbeidere! Soverommet bør være kjølig og helt mørkt, særlig når man sover på dagtid slik at kroppen får de riktige signalene på at det er natt. Fjern alt fra soverommet som avgir lys eller pipetoner og bruk gjerne en sovemaske og ørepropper for å skape et uforstyrret sovemiljø. Det er også generelt anbefalt å unngå stimulerende midler. Mange vil for eksempel drikke kaffe i begynnelsen av en nattevakt for å holde seg våken, men dette kan også være med på å forstyrre døgnrytmen ytterligere.

Lange og uregelmessige arbeidsdager kan også gjør det vanskeligere å finne tid til mosjon og sunne matvaner. Søvnmangel og endringer i søvnmønsteret kan blant annet påvirke appetitten slik at dårlig nattesøvn vil trolig svekke vår vurderingsevne rundt mat. I tillegg kan man oppleve sosial isolasjon som et resultat av å jobbe skift og følge en annen tidsplan enn venner og familie. 

Mosjon er viktig, men her kan tidspunktet utgjøre en stor forskjell. Å trene rett etter jobb kan fungere bra dersom man fortsatt har litt overskudd, mens for andre er det viktigere å sove først. Trening kan også virke stimulerende og gjør det vanskeligere å få sove.