Mitt oppgjør med "moderasjon"





Det er sjeldent at en dag går forbi uten at jeg leser, skriver eller gir råd om ernæring på en eller annen måte. Jeg elsker jobben min og har mange klienter og kursdeltagere som er villige til å gjøre en skikkelig innsats for sin egen helse. Når det er sagt kjenner jeg at veldig mange er bare på jakt etter et fasit svar, en rask løsning eller en magisk pille.

Jeg forakter begrepet ”slanking” men synes samtidig at ”moderasjon” virker ganske meningsløst og vagt. Hva betyr moderasjon egentlig? Betyr det at du kan ha sjokolade én gang om dagen eller én gang i uken? Betyr det at det er greit med ett glass cola istedenfor en halvliter? Betyr det også at du bør spise én skål med grønnsaker men ikke to? Min erfaring tilsier at de fleste har ikke så veldig god suksess med å bruke moderasjon.

Jeg argumenterer ikke for å følge strenge dietter eller holde seg til dogmatiske matfilosifier, men tanken om å spise ”alt med måte” blir ofte til en unnskyldning for å spise akkurat det man vil. Spørsmålet er da hvordan vi kan gjøre ideen om moderasjon til noe mer konkret når den per definisjon er såpass vag og subjektiv? Selve definisjonen på moderasjon er å unngå det overflødige eller ekstreme, men konseptet kan være ganske unnvikende i praksis.

Er du enig?

Kanskje det finnes et annet ord eller et konsept som er mer praktisk? Et konsept som faktisk vil gi klarhet og resultater? Synonymer for moderasjon som for eksempel måtehold, nøysomhet og beherskelse virker også rimelige men disse beskriver fortsatt bare den hypotetiske gullstandarden om å ha et balansert kosthold.   

Her ligger problemet. Vi vet som regel hva vi skal gjøre, men sliter med hvordan vi skal gjøre det. Hvorfor gjør vi det vi gjør når vi vet det vi vet? Og hvordan finner vi det mystiske stedet mellom fråtseri og savn?

Svaret ligger i et naturlig og sunt forhold til mat.

Tenk enkelt.

For mange av oss har forholdet til mat blitt altfor komplekst. Både arvede mattradisjoner, selvpålagte restriksjoner og konstant øredøvende råd fra media har ført til at vi rett og slett har rotet bort det grunnleggende om hvordan vi spiser og hvorfor vi spiser. Vi må prøve å gi slipp på alt vi "bør" og "ikke bør" og heller forenkle vårt forhold til mat - mat er jo mange ting men til syvende og sist er den bare drivstoff.

Ta kontroll.

Mat er bare mat men vi gir den ofte altfor mye makt og kontroll over livet vårt. Slipp alle dine negative assosiasjoner med spising, spesifikke typer matvarer, kaloritelling, kroppsvekt samt alle de høye krav og forventninger du skaper for deg selv. Slutt med ”nei” mat og ”fy” mat. Slutt å jakte etter moderasjon og hør heller etter kroppen din. Bli oppmerksom på hva kroppen har behov for - den gir klare signaler når den er sulten, tørst, mett eller rett og slett sliten. Hvis vi bare vil lytte når kroppen hvisker trenger den ikke å skrike. Spis når du er sulten og ikke etter klokka, og slutt når du er passe mett. Ved å være bevisst på kroppens egne signaler kan du drastisk endre ditt forhold til mat.

Fyll din kopp til randen.

Tenk på kroppen din som en kopp som du fyller opp hver dag med maten du spiser. Det finnes bare en viss mengde mat som passer oppi koppen før den begynner å renne over. Forestill deg nå at du må fjerne alle de næringsfattige matvarene du har spist i løpet av dagen. I stedet for å ha en kopp som er fylt til randen blir den bare fylt halvveis opp dersom halvparten av det du spiste den dagen ikke var optimal. Målet er altså å fylle koppen din med mat som teller, slik at det blir ingenting som må tas bort på slutten av dagen. Ikke unngå næringsfattige matvarer fordi de er "usunne" men heller fordi de fyller ikke koppen din med næring og energi.

Lev!

Spis for all del et stykke kake på bursdagen din eller en søt og mektig dessert på julaften. Nyt hver eneste bit. Ro deg ned, vær tilstede og smak maten din. Lær deg å være glad i mat igjen - og vær glad i deg selv i prosessen!