Kokosblomstsukker
er et søtningsmiddel som har blitt svært populært de siste årene og mange
hevder at den er et sunt alternativ til vanlig sukker. Jeg får ofte spørsmål om
denne søtningen som jeg har tidligere brukt i flere oppskrifter her på bloggen.
Jeg har nå blitt litt klokere og deler gjerne mine grunner for å fjerne den fra
mitt repertoar. (Jeg kommer imidlertid neppe til å oppdatere alle de tidligere innleggene
der kokosblomstsukker står oppført i ingredienslisten :)
Dette
skal jeg selvsagt forklare, men først noen fakta om kokosblomstsukker…
Kokosblomstsukker
er høstet fra kokos palmetre og fremstilt i en nokså enkel to-trinnsprosess:
1. Et kutt
er gjort på blomsten av kokospalmen og saften samles i beholdere.
2. Saften
er da oppvarmet inntil mesteparten av vannet er fordampet.
Kokosblomstsukker
inneholder riktignok noen av de næringsstoffene som finnes i kokosblomsten. Det
er vanskelig å finne god data på dette, men ifølge den filippinske landbruksdepartement
inneholder kokossukker flere ulike næringsstoffer. Best kjente av disse er
jern, sink, kalsium og kalium samt noen polyfenoler og antioksidanter som også
kan gi noen helsemessige fordeler. Grunnen til at dette sukkeret er lavere på
glykemisk indeksen er fordi den inneholder også en type fiber (inulin) som kan
bremse glukoseabsorpsjon.
MEN, selv
om kokosblomstsukker kanskje inneholder noen næringsstoffer vil du måtte spise
en latterlig stor mengde for å kunne dra nytte av disse. Du må for eksempel spise
100 gram kokosblomstsukker (25 teskjeer!) for å få i deg ca 1000 mg kalium. Alle disse
næringsstoffene finnes i mye større mengder i andre typer mat.
Kjemisk
sett er mesteparten av kokosblomstsukker identisk med raffinert hvitt sukker
(sukrose). 70-79% av kokosblomstsukker er sukrose og resten består av
individuelle molekyler av glukose og fruktose (de to sukkerarter som utgjør
sukrose). Når det gjelder kalorier og karbohydrater er det ingen forskjell
mellom kokosblomstsukker og hvitt sukker - begge har 16 kalorier og 4 gram
sukker per teskje.
Selv om man kan finne masse påstander om at kokosblomstsukker er uten fruktose, er den likevel ca 80% sukrose, noe som betyr at halvparten er fruktose og halvparten glukose. I praksis betyr dette at kokosblomstsukker er mellom 38% og 48,5% fruktose; altså den samme mengden fruktose som vanlig sukker, gram for gram.
Noe som
bidrar mye til aldringsprosessen og utvikling av degenerative sykdommer kalles
for Advanced Glycation End-products (AGE). Glykasjon er en kjemisk reaksjon
mellom proteiner og enten sukker, frie radikaler fra oksidativ skade (lipid peroksidasjonsreaksjoner),
eller nedbrytningsprodukter av sukker.
Sukker spiller derfor en stor rolle i den glykeringen som gjør oksidativ
skade. Glykasjon fører til dannelsen av en slags skorpe rundt cellene våre.
Mange forskjellige studier har vist at denne skorpen bidrar til et bredt
spekter av ulike sykdommer inkludert diabetes, Alzheimers, hjertesykdom, astma,
hjerneslag, grå stær, grønn stær, PCOS, autoimmune sykdommer og mange flere.
Men hvilken rolle spiller fruktose i alt dette? Studier har nemlig vist at
fruktose fremmer disse glykasjon reaksjoner ti ganger raskere enn glukose.
Fruktose kan
kun metaboliseres i leveren, mens glukose kan derimot metaboliseres av hver
eneste celle i kroppen. Fruktose øker triglyserider (fettstoffer i blodet) fortere
enn alle andre typer mat. Fruktose omgår enzymet fosfofruktokinase, som er et
hastighetsbegrensende enzym for glukosemetabolismen. Fruktose skysses forbi
sukkerregulerende prosesser og rett inn i fettdannelsen. Leveren omdanner
fruktose til fett, som forblir i leveren og over tid forårsaker fettlever.
Dette er grunnen til at det finnes såpass mange barn i dag med fettlever sykdom...ikke
fordi de drikker alkohol, men fordi de drikker brus, fruktjuice og andre matvarer
med et alt for høyt fruktose- og karbohydratinnhold.
Tror du
fortsatt at en kalori er en kalori? I denne studien fant forskerne at leverskader mer enn doblet hos dyrene som ble foret med en høy-fruktose kosthold. De ble overrasket over hvor raskt leveren ble påvirket av fruktose og
hvor omfattende skaden faktisk var.
I Jimmy
Moore sin fantastisk bok Colesterol Clarity forklarer han det slik:
"En måte å forstå hvordan et høyt karbohydratinntak fører til en økning i
blod- og leverfett er å sammenligne det med den franske delikatessen foie gras,
der en fettlever ”lages” ved tvangsforing av karbohydrater (mais eller i
romertiden, fiken) til en gås. Det samme skjer hos mennesker. "
Ernæringsmessig
er det lite forskjell mellom kokosblomstsukker og raffinert hvit sukker. Begge
er sukkerarter som bør begrenses. Alle typer sukker - hvit, brun, kokos, honning,
lønnesirup, agave og ren fruktose - vil øke triglyserider (blodfett), senke HDL (den
såkalte ”gode” kolesterolet) og bidra med overflødige og næringsfattige kalorier.
